Norsk rettskriving

Mange elever i norsk skole sliter med at de skriver mange av de norske ordene feil. Opplæringen vi gir elevene, sikrer ikke at de lærer seg det vi gir opplæring i. Ser vi på mange av læreverkene, så gis det stadig små drypp av de ulike reglene, og elevene skriver inn i ei kladdebok eller regelbok det det jobbes med. Så når elevene skal få en oversikt over reglene som f.eks. gjelder for ʃ-lyden i norsk, må de lete på flere steder i bøkene sine.

 

Jeg har tro på at elevene har behov for å jobbe mer systematisk og grundig med rettskrivingsreglene, for at de skal gis mulighet til å lære dem. Når man jobber med å lære seg ʃ-lyden, så må man da gå i gjennom alle de ulike måtene å skrive ʃ-lyden lyden på, reglene og ev. unntak til reglene. Og dette skal man da bruke så lang tid som elevene trenger på, før man går videre til en ny regel. I dette arbeidet jobber man gjerne med ulike utfyllingsoppgaver, og her finnes det oppgavesett med kopioriginaler å få kjøpt, f.eks. av Arbeid med ord, der man kan plukke ulike oppgaver til elevene etter behov. Eller så kan man fint bruke elevtekster til å lage oppgaver selv, som f.eks.:

- Finn alle ʃ-lyden i faktateksten dere skrev i forrige uke. Hvilken regel følger de? Skriv de opp under riktig regel i skjemaet for ʃ-lyden.

Eller: ​

- Bruk eventyret dere skrev i forrige uke. Finn ord som har kort (trykksterk) vokallyd. Finn både ord som har to like konsonanter, men også ord som har to ulike konsonanter på plass bak vokalen. Før de inn i skjemaet for kort vokallyd dere har fått utlevert.
 

I begge eksemplene bruker elevene egne tekster, og en gir samme oppgavene til alle elevene, for tilpasning har de allerede gjort når de skrev oppgaven. Noen skrev 1,5 side og noen skrev en halv side, og sannsynligheten for at de får et ulikt antall ord å føre inn i skjemaet, er stor.

 

Jeg har laget oppslag på rettskrivingsreglene i norsk, som elevene kan bruke i ei regelbok. I dette arbeidet har bl.a. heftet Dysleksi er ingen statisk «lidelse» av Ragnhild H. Nyborg (1992) vært en støtte. I reglene brukes det språksetting med de grunnleggende begrepene, med fokus i reglene på hvor mange, og hvilke, konsonanter vokalen har plass foran. Jeg har ellers hatt fokus på å bruke de begrepene som er normalt brukt i arbeid med norsk rettskriving, dette for at det skal la seg gjøre å bruke oppslagene, som utgangspunkt for en systematisk gjennomgang av rettskrivingen i et barneskoleløp, sammen med de læreverkene en måtte ha på egen skole.